Berit Ås (1928-2024) var professor i sosialpsykologi og tidligere stortingspolitiker.

Da hun jobbet i et mannsdominert miljø på 1970-tallet opplevde hun til stadighet å bli ignorert. Hun ble avbrutt, hun opplevde ikke at hun fikk sin stemme hørt og hun følte seg etter hvert dum. Så begynte hun å studere hva mennene rundt henne sa og gjorde. Hvordan presenterte de seg under møter, hvordan oppførte de seg mot kvinnelige kollegaer.

Etter hvert bestemte hun seg for å kopiere måten mennene rundt henne oppførte seg. Mens mennene snakket under møter reiste hun seg opp og hentet kaffe, eller tok etter pennen og begynte å skrible på arket, eller lese og helt åpenlyst ikke følge med. Og det virket. Hun erfarte at jo verre hun oppførte seg mot sine mannlige kolleger, dess mer ble hun tatt på alvor.

I stedet for å fortsette å oppføre seg uhøflig på jobb, valgte Berit Ås å bruke sine erfaringer konstruktivt. Hun skrev en bok om erfaringene og teknikkene hun hadde observert. “Kvinner i alle land, håndbok i frigjøring” ble utgitt i 1981. Her introduserer hun begrepet hersketeknikk.

Berit Ås presenterte fem kategorier av hersketeknikker

1. Usynliggjøring
2. Latterliggjøring
3. Tilbakeholdelse av informasjon
4. Fordømmelse uansett hva du gjør
5. Påføring av skyld og skam

Usynliggjøring

Å bli ignorert på møter, å ikke bli lyttet til, folk svarer deg ikke på mail, eller responderer ikke på det du sier, du blir ikke involvert eller forespurt i avgjørelser. Kan også handle om at dine evner eller din kompetanse blir usynliggjort ved at du blir undervurdert eller opplever en nedlatende tone.

Latterliggjøring

Når dine forslag og bidrag blir møtt med latter, spydigheter eller vitsing. Det kan dreie seg om vitsing på din bekostning, for eksempel gjennom spøkefulle og nedsettende kallenavn. Latterliggjøring kan også ta form av blottstilling av manglende kunnskap.

Berit Ås deler en erfaring fra miljøet hun jobbet i:

Hun hadde vært på konferanse og da hun kom tilbake til kontoret ville hun fortelle om hva hun hadde lært. Hun forteller at det var 150 kvinner på konferansen. «For et hønsehus» ler kollegaene hennes og etterlikner kaklende høner.

I dagens ører er dette helt uhørt. Samtidig vet vi at latterliggjøring forekommer også i dag.

Tilbakeholdelse av informasjon

Når viktig informasjon gis og fås i uformelle nettverk som ikke er like tilgjengelig for alle. Eksempelvis dersom noen på arbeidsplassen går på pub etter jobb, eller at viktig informasjon deles i garderoben eller rundt et lunsjbord som ikke alle inviteres til.

Dobbel straff

Damned if you do, damned if you don’t. Uansett hva du gjør blir det feil. I boka bruker Berit Ås morsrollen som eksempel: Mødre som jobber overtid blir kritisert for å ikke være sammen med barna sine. Når de går tidlig fra jobb for å hente i barnehagen møter de kritikk for å ikke bidra nok på jobb.

Skam og skyld

Når innsatsen eller forslagene dine blir kritisert på en måte som påfører skam, eller hvis du får skylden for noe på urettferdig vis.

Berit Ås forteller en anekdote: Hun opplevde det som vanskelig å få ordet på formelle møter på arbeidsplassen hennes, og foreslo at de kunne ha et mer uformelt møte. Hun tilbød seg å ta med kake. Dette ble møtt med forargelse. «Vi er ikke her for å skravle og kose oss med kake. Hvis du ikke tør å ta ordet så må du ta deg sammen. Dette er ikke en barnehage».

Det er forskjell på konstruktiv kritikk og ydmykelse.

Berit Ås navnga fem teknikker: en for hver finger på hånda. Teknikkene ble senere brukt strategisk for å kommunisere blant kvinner på arbeidsplassen. Hvis en kvinne ble utsatt for noen av de fem teknikkene, kunne andre kvinner diskret vise et antall fingre for å gi henne beskjed om at de ser hva som skjer. Ble noen utsatt for latterliggjøring ville de andre diskret holde opp to fingre for å si i fra om at hersketeknikk nr to foregår.

Hersketeknikk har gjennom årenes løp blitt et gjengs begrep i det norske språk, og brukes som samlebegrep for en rekke debattgrep og teknikker, utover de opprinnelige fem kategoriene.

Her er noen eksempler som supplerer de fem Ås nevner:

Bagatellisering
«Kjære deg. Det er da ingenting å ta på vei for»

Stråmannsargumenter
Når du tillegges meninger du ikke har. Når motparten vrir og vrenger på det du sier eller tolker deg i verste mening.

Falske premisser
Når noen debatterer eller krangler med deg med utgangspunkt i usannheter og du blir nødt til å diskutere usannheten i stedet for det du ønsket å snakke om.

Objektivering
Å bli behandlet som en ting snarere enn som person. For eksempel å få oppmerksomhet for utseende og ikke for evner og bidrag.

Å spille på følelser
Når motparten hevder seg såret eller lei seg på urimelig grunnlag gjør hen seg uangripelig. Også bruk av omsorg kan oppleves som en hersketeknikk. «Jeg vil jo bare det som er best for deg».

Bruk av navn og kallenavn
Å bruke folks navn, kan i noen tilfeller skape en nedlatende tone. «Det som er, Kaja, det er at» «Men Kaja….». Å bruke feil navn eller å med vilje ikke lære seg navnet, er også en effektiv måte å kommunisere respektløshet.