Kjønnsidentitet er hvordan vi opplever vårt eget kjønn, enten som kvinne, mann, noe midt imellom, eller noe som varierer. Hvilken kropp vi er født med avgjør ikke hvilket kjønn vi opplever oss som.

Kjønnsuttrykk er hvordan vi viser kjønnet vårt gjennom klær, stil, frisyre og kroppsholdning. Noen har et maskulint uttrykk, andre et feminint, og mange blander begge.

Alle har en kjønnsidentitet og et kjønnsuttrykk.

Cispersoner er alle som opplever seg som det kjønnet de ble tildelt ved fødsel. Transpersoner har et annet kjønn enn det de ble tildelt ved fødsel. Trans er et samlebegrep som inkluderer transkvinner, transmenn, ikke-binære og alle andre som ikke identifiserer seg som cis-person. Ikke-binær betyr at man verken er kvinne eller mann.

Å være cis er en sterk norm i samfunnet. Forventingen om at alle er cispersoner gjør det vanskeligere å være trans.

• 1 av 5 nordmenn har negative holdninger til personer som skifter mellom kjønnsuttrykk.

• 1 av 5 nordmenn oppgir at de ville opplevd det som ukomfortabelt om en transperson blir statsminister.

• 1 av 4 transpersoner har opplevd trusler om vold. Halvparten oppgir å ha blitt trakassert på arbeidsplass eller studiested minst én gang det siste året. 1 av 3 transpersoner har forsøkt å ende livet sitt.

Vi deler ofte kjønn inn i to kategorier: jente/kvinne og gutt/mann, og tenker at kroppstype bestemmer kjønn. I virkeligheten er det et stort mangfold av kropper og måter å oppleve og uttrykke kjønn på. For eksempel er Kim Kardashian, Angela Merkel og Caster Semenya kvinner på veldig forskjellige måter. Kjønn er mangfoldig, ikke todelt, og omfatter mange måter å være på.

For mange fremstår kjønnsmangfold som noe nytt, med det er det ikke!

Ulike kjønn har eksistert gjennom hele historien, og mange kulturer rundt om i verden har begreper for kjønnsmangfold. I flere samfunn blir personer som overskrider kategoriene mann og kvinne feiret og sett på som spesielt åndelige eller verdifulle. I store deler av verden ble imidlertid kjønnsmangfold usynliggjort og undertrykt, ofte som et resultat av europeisk kolonisering.

Kjønnsmangfold er heller ikke noe nytt i Norge. På 1800-tallet fantes begrepet tvitoling eller tvetulle om mennesker som blir oppfattet som kjønnsoverskridende. Begrepet kommer av "tve" (to, dobbel) og "tol" (redskap eller organ, jf. engelsk "tool"). I Trøndelag brukte man også begrepet "båing" (av både eller begge). Vi finner flere eksempler på at disse begrepene også ble brukt om folk som elsket personer av samme kjønn.