Samfunnet er organisert med trapper, fortauskanter, smale innganger, kun muntlige eller skriftlige beskjeder, sosiale aktiviteter og timelang undervisning. Dette forutsetter at alle kan bevege seg, høre, se, konsentrere seg og fungere på samme måte, noe som ikke er tilfelle. Slike antakelser hindrer personer med nedsatt funksjonsevne fra å delta på lik linje med andre.

Funksjonshemmende barrierer

“Jeg har alltid funksjonsnedsettelse, og funksjonshemmet er jeg av og til”, forklarer forfatter Bjørn Hatterud. Å ha smerter og redusert bevegelighet i bena, er en funksjonsnedsettelse. Men å være funksjonshemmet avhenger av hvordan omgivelsene er utformet, for eksempel om det er for høye terskler, trappetrinn, eller om det finnes heis.

Funksjonshemning oppstår når det er et gap mellom våre fysiske, kognitive eller psykososiale forutsetninger og hvordan omgivelsene er utformet eller hvilke krav til funksjon de stiller.

I tillegg til fysiske barrierer møter mange funksjonshemmede også sosiale barrierer i form av fordommer, manglende kunnskap og nedlatende holdninger.

“Hvordan skal vi bli ansett som likestilte borgere, dyktige arbeidstakere og foreldre, når vi får applaus for å løfte en grapefrukt?”

Dette skriver Ingrid Thunem i en kronikk. “Det er hyggelig å få skryt. Problemet mitt er at jeg får skryt for selvfølgeligheter.” Thunem beskriver en stadig opplevelse av at det ikke er forventet at funksjonshemmede skal delta på noe som helst. Det er heller ikke lagt til rette for det.

Å bli møtt med lave forventninger kan få alvorlige konsekvenser. Undersøkelser viser at funksjonshemmede elever blir undervurdert i skolen, både i oppgavene de får tildelt og i måten de blir omtalt av lærere og studierådgivere. Dette påvirker motivasjon, selvbilde og læringsutbytte negativt, noe som fører til at færre fullfører skolegangen og tar høyere utdanning.

Begrepet funkofobi setter ord på hvordan funksjonshemmede blir utsatt for fordommer og systemisk diskriminering som gruppe. Dette kommer blant annet til uttrykk i arbeidslivet. For eksempel har man mye lavere sjanse for å bli innkalt til et jobbintervju om man nevner bruk av rullestol i søknaden. Det samme gjelder om man er åpen om psykiske helseproblemer.

• Av 335 togstasjoner i Norge, er kun 32 av dem universelt utformet*, og kun 127 stasjoner er tilrettelagt for rullestolbrukere.

• Over 100 000 funksjonshemmede vil jobbe, men får ikke jobb.

• 1 av 3 funksjonshemmede har opplevd hatefulle ytringer. Drøyt tretti prosent av de som har opplevd hatytringer sier de lar være å uttale seg offentlig.

*Universell utforming betyr organisering og design som er brukbar for flest mulig uavhengig av funksjonshemminger, slik at spesialløsninger unngås.

Likestillingskamp!

Funksjonshemmede blir ofte sett på i et omsorgsperspektiv som syke og hjelpetrengende, og ikke i et rettighetsperspektiv som mennesker som begrenses på grunn av barrierer som diskriminering og mangel på likestilling og tilrettelegging, skriver Unge Funksjonshemmede. Også Norges Handikapforbund påpeker at retorikken som brukes om funksjonshemmede ofte er preget av veldeldighet, og ikke forstått som en likestillingskamp.

En holdningsundersøkelse fra 2019 viste at mange ikke tror funksjonshemmede utsettes for diskriminering. Kun 6 prosent svarer at de tror funksjonshemmede utsettes for hatprat. I realiteten har 1 av 3 funksjonshemmede opplevd en eller flere former for hatytringer rettet mot seg. Av disse har 11 prosent fått beskjed om at de ikke burde blitt født eller ikke har rett til å leve.

Helt eller offer

Funksjonshemmede er i liten grad representert i media og kultur. Ofte fremstilles funksjonshemmede ensidig, enten som helt eller offer.

– Annerledes kropper, sanser og tenkemåter gir uvante verktøy og teknikker til å skape kunst. Mistes en selvsagt måte å skape tingene på, utvikler man en ny. Vi med annerledes kropper er vant til å utvikle nye metoder. Hverdagene våre er fulle av problemløsning.

Dette sier forfatter Bjørn Hatterud i denne filmen regissert av Mari Storstein for Kulturdirektoratet.

Funksjonshemmede er underrepresentert i norsk kulturliv. Kunstnere med funksjonsnedsettelse blir ofte ekskludert, fordi kunstutdanninger og institusjoner ikke er tilgjengelige. Manglende kunnskap og interesse for kunst av funksjonshemmede bidrar til dette problemet.

Mange funksjonshemmede møter også hindringer som publikum i kultur- og uteliv. For eksempel blir personer med cerebral parese ofte misforstått som berusede og behandles dårlig. Mange kulturarenaer er ikke tilpasset rullestolbrukere. Selv om rundt 1 million nordmenn er hørselshemmede, er det fortsatt varierende bruk av teksting og tolking.

Norske Kulturarrangører (NKA) bistår kunst- og kulturaktører med arbeid for tilgjengelighet gjennom merkeordningen ​​Tilgjengelighetsmerket.

Lurer du på hvilke ord og begreper som er riktige å bruke?

NRK har laget en ordliste over funksjonsmangfold (ekstern lenke).

Unge funksjonshemmede tilbyr også oppklarende definisjoner av begreper (ekstern lenke).