I Norge finnes en hvithetsnorm som kommer til uttrykk på mange måter. Et tilsynelatende uskyldig eksempel er plastre og fargeblyanter beskrevet som "hudfarget". Spørsmålet er: "hudfarget" for hvem? Hvem er plasteret laget for, og hvem er glemt? Hvithet blir ofte oppfattet som universelt og umerkelig, og dermed blir det å ikke være hvit mer synlig.

Å oppfattes som annerledes kan i seg selv være ubehagelig. Et annerledes-stempel gjør en samtidig mer utsatt for fordommer, stereotypier og diskriminering.

I kulturlivet er det viktig å tenke over hvordan ideer om kvalitet, god smak, stil, høy- og lavkultur kan være påvirket av hvithetsnorm. Det vi i dag ser på som høykultur, har røtter i en tid da europeere koloniserte andre deler av verden.

• Hvilke kunst- og kulturuttrykk har status i dag?
• Hvordan påvirker historien vår forståelse av kvalitet og relevans?
• Hvem bestemmer eller påvirker hvilke uttrykk som får status?

I videoen Allerede her, regissert av Camara Lundestad Joof for Kulturrådet, forteller synlig flerkulturelle kunstnere om erfaringer i feltet.

Synstolkning: Videoen viser kunstnerene Ahmed Umar, Amy Black Ndiaye, Camara Lundestad Joof, Fadlabi, Iselin Shumba, Noah Løchting Williams, Rita Paramalingam, Sandra Mujinga, Thomas Talawa Prestø og Wolman Michelle Luciano. De forteller sine historier, klippet sammen litt om hverandre.

Rasisme
=
fordommer satt i system

Begrepet hvithetsnorm overlapper med begrepet rasisme. Rasisme dreier seg om fordommer og nedvurdering av mennesker basert på ideer om etnisitet og hudfarge. Det er viktig å merke seg at rasisme ikke bare dreier seg om fordommer, men fordommer satt i system. Hvithetsnorm peker på hvordan det å være hvit gir trygghet.

• Søkere med pakistanske navn har 25 % mindre sjanse for å innkalles til jobbintervju sammenlignet med likt kvalifiserte søkere med norske navn.

• 6 % av personer med innvandrerbakgrunn har vært utsatt for hatkriminalitet, mens det tilsvarende tallet for befolkingen ellers er 1 %.

• Personer med flerkulturell bakgrunn utgjør kun 3 prosent av kildene i norske medier i 2020. Hvis innvandrere omtales ut fra et problemperspektiv, blir det dobbelt så ofte oppgitt hvilket land personen opprinnelig kommer fra, som når artikkelen har et ressursperspektiv.

• I de 100 største offentlige organisasjonene i Norge har ingen av de øverste lederne flerkulturell, ikke-vestlig bakgrunn, i 2023, og i ledergruppene var andelen 1,02 prosent.

Rasisme er mer enn åpenlyse fordommer og hat

Ofte assosieres rasisme med alvorlige tilfeller av hatkriminalitet, hatprat eller liknende. Det er viktig å forstå at rasisme også forekommer i mindre tydelige former. Å forstå rasisme som systemisk hjelper oss å se hvordan fordommer, normer og forestillinger påvirker hele samfunnet, inkludert oss selv.

Rasisme trenger ikke å være intendert

Ofte er det mindre nyttig å snakke om å være rasistisk eller ikke, og mer nyttig å se hvordan ulike handlinger og unnlatelser kan få rasistiske konsekvenser.

Rasialisering

Hvithetsnorm handler i stor grad om makt og samfunnsskapte ideer om ‘hvithet’, snarere enn hudfarge. Hvem som regnes som hvite er ikke nødvendigvis gitt.

Begrepet rasialisering brukes for å beskrive prosessene hvor mennesker tilskrives etnisitet. For eksempel ble italienere og irer tidligere definert som ikke-hvite i USA. Det viser at etnisitet ikke er basert på utseende alene, men at politikk, historie og maktforhold påvirker hvordan mennesker rasialiseres.

Fargeblind?

«Jeg ser ikke hudfarge» er en velmenende gjenganger i diskusjonen om likestilling og mangfold. «Hvorfor skal vi fokusere så mye på ulikhet, vi er jo alle mennesker?».

Målet med likestillingsarbeid er at alle skal bli møtt som unike individer og kunne delta på like vilkår, uavhengig av hvem man er.

Men likestilling skjer ikke av seg selv. Når noen grupper fortsatt møter barrierer og diskriminering i kulturlivet blir vi nødt til å snakke om dette.

Det er for øvrig enkelt å hevde at man er «fargeblind» dersom man aldri har opplevd diskriminering på bakgrunn av hudfarge.

Å ikke bry seg om forskjeller er en feilslått likestillingsstrategi som i verste fall fremmer likhet snarere enn likestilling. Mangfold som verdi handler om å synliggjøre og verdsette våre ulike erfaringer og perspektiver som beriker fellesskapet.

Oppsummert:

Sentrale antirasistiske perspektiver

• Rasisme er ikke bare åpenlyse fordommer eller hat, men et strukturelt problem som kommer til uttrykk blant annet gjennom normer.
• Rasisme trenger ikke være bevisst. Ubevisst bias hos mennesker og i systemer kan skape rasistiske utfall.
• Forståelser av "etnisitet" og "rase" er samfunnsskapt, og ikke ekte, men den sosiale konstruksjonen av "rase" har likevel reelle effekter.
• Å være "fargeblind" er ikke produktivt – vi må kunne snakke om forskjeller for å motvirke rasistisk forskjellsbehandling.

Samer og nasjonale minoriteter

Norge har alltid vært et flerkulturelt samfunn. Nordmenn og samer har en lang historisk tilstedeværelse i landet, mens kvener og skogfinner er eksempler på minoriteter med mange hundre års tilknytning til Norge.

Fordi hvithetsnormen privilegerer hvit kultur, virker den også undertrykkende mot samer og mot nasjonale minoriteter – kvener/norskfinner, norsk rom, romani/tatere, skogfinner og jøder. Hvithetsnormen skaper en trang forståelse av hvem som utgjør det norske samfunnet og hvem som hører hjemme der.

Mangelen på kunnskap om samisk og nasjonale minoriteters kultur, historie og politiske interesser, skaper fordommer og eksotifisering. Kunnskapsmangelen gjør også at store deler av befolkningen går glipp av rikdommen disse minoritetskulturene fører med seg.

• 11 % av personer med samisk tilhørighet har opplevd diskriminering i arbeidslivet.

• 3 av 4 unge samer har opplevd diskriminering.

• 41 prosent oppgir å ha opplevd hets flere ganger i året.

• Hele 95 % forteller at de opplever fordommer mot den samiske kulturen i storsamfunnet.

• 1 av 3 nordmenn har et negativt inntrykk av norske romer og romani/tatere.

• 9 av 10 nordmenn oppgir at de lærte ingenting eller lite om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere på skolen.

Hvithetsnorm og religion

Hvithetsnorm innebærer også at norsk og europeisk kulturhistorie blir normen, og at andre kulturer og religioner blir ansett som annerledes og møter fordommer.

En holdningsundersøkelse fra 2018 viste at til sammen 32 prosent av nordmenn svarer at de har en nokså eller svært negativ holdning til muslimer. Om jøder oppga 9 prosent en negativ holdning. Henholdsvis 7 og 6 prosent er negative mot hinduer og buddhister. 5 prosent er negative til kristne.

Religion kan påvirke sjansene for å få jobb betydelig. Hvis en søknad inneholder informasjon om at søkeren er tilknyttet en religiøs ungdomsorganisasjon, kan sjansen for å bli kalt inn til intervju reduseres med omtrent en tredjedel. Denne effekten er merkbar både for søkere med kristen og muslimsk tilknytning.

Muslimske søkere blir ofte straffet dobbelt – både på grunn av sitt navn og sin religiøse bakgrunn. Dette gjør at de får langt lavere sjanser til å bli vurdert til intervju sammenlignet med søkere uten religiøs tilknytning.

Muslimske kvinner som bruker hijab opplever ofte en kombinasjon av sexisme og islamofobi, og en belastning ved at deres hodeplagg stadig er emne for offentlig debatt.

Tro det eller ei, jeg bruker ikke hijab for noen.

Når menn som ligner på meg eller har lik religiøs bakgrunn som meg forteller at de liker at jeg bruker hijab, sier jeg: Jeg gjør det ikke for deg. Jeg gjør det ikke for ditt blikk. Det samme vil jeg si til dem som provoseres av at jeg bruker hijab. Tro det eller ei, jeg bruker ikke hijab for noen. Jeg bruker ikke hijab for å tilfredsstille de som romantiserer plagget eller for å provosere de som spytter på det.

Dette skriver poet, forfatter og tidligere redaktør i Fett, Sumaya Jirde Ali i et meningsinnlegg i VG.

Er du usikker på begrepsbruk når vi snakker om etnisk mangfold? Her kan du lese om hvilke ord vi i Balansekunst bruker for å beskrive ulike grupper.