Mangfold

Med en gang to eller flere personer kommer sammen oppstår likheter og ulikheter – det er menneskelig mangfold.

Alle er forskjellige. Vi har alle en identitet satt sammen av en lang rekke elementer.

Mangfold er både synlig og usynlig. Her er noen eksempler:

Synlig: kjønnsuttrykk, alder, etnisitet, hudfarge, synlig funksjonsnedsettelse, klesstil, størrelse, religiøse symboler, dialekt, aksent

Usynlig: kjønnsidentitet, usynlig funksjonsnedsettelse, fysisk og psykisk helse, seksuell orientering, nasjonalitet, klassebakgrunn, sivilstatus, utdanning, omsorgsoppgaver, familie, økonomi, politiske standpunkter, tro, livssyn, verdier, egenskaper, talenter, interesser, arbeidserfaring

Alle er en del av et mangfold. Alle er unike, med mange særegenheter.

Hvilke deler av vår identitet som er særlig viktige for vårt selvbilde varierer fra person til person.

Tenk over:
Hvilke deler av din identitet er særlig viktig for deg?

• bosted

• språk

• alder

• kjønn

• kjønnsuttrykk

• seksuell orientering

• familie

• økonomi

• politisk ståsted

• utdanning

• karriere

• verv

• religion

• livssyn

• hudfarge

• størrelse

• kulturell bakgrunn

• oppvekst

• geografisk tilhørighet

• klassebakgrunn

• psykisk helse

• fysisk helse

• funksjonsevne

• livsstil

• hobbyer

• verdier

• klesstil

Hvilke deler av vår identitet vi vektlegger varierer fra person til person. Det handler både om hvilke deler av deg selv du er opptatt av, men også hvilke deler av deg selv omverden er opptatt av – på godt og vondt.

Å tilhøre en minoritet innebærer ofte at man møtes med spørsmål, kommentarer, stereotypier og fordommer knyttet til en del av hvem man er. Å tilhøre en minoritet kan også innebære å tilhøre et fellesskap og ta del i en meningsfull likestillingskamp. Det gjør at denne delen av egen identitet blir mer vesentlig.

For eksempel, om man tilhører majoriteten er kanskje ikke hudfarge, kulturbakgrunn og seksuell orientering så viktig for hvem man er. Er man derimot flerkulturell og/eller skeiv, kan minoritetserfaringer påvirke livet og selvbildet i større grad.

Alle er forskjellige, men noen typer forskjellighet gjør en mer sårbar for diskriminering. Arbeid for mangfold må ses i sammenheng med maktforhold i samfunnet.

Når du skal jobbe med mangfold i en virksomhet, tenk over:

Hvilke grupper kan oppleve diskriminering i samfunnet?

Hvilke grupper er underrepresenterte i bransjen? Og der du jobber?

Hvilke erfaringer og egenskaper anerkjennes i bransjen?

Møtes noen med stereotypier og fordommer?

Er alle trygge til å være hele seg på jobb?

Usynlig/selvlysende

Som minoritet kan man føle seg både usynlig og selvlysende på samme tid.

For eksempel, er du skeiv, kan du være usynlig i den forstand at i romantiske filmer, litteratur eller seksualitetsundervisning på skolen er det mest om hvordan jenter og gutter er sammen, og i disse sammenhengene er identiteten din usynlig. Når folk legger merke til eller forstår at du er skeiv, kan du få spørsmål, kommentarer og oppmerksomhet som kan gjøre at du føler deg selvlysende.

Er du funksjonshemmet kan du føle deg usynlig når aktiviteter, bygg og arrangementer ikke er tilgjengelige. Da har arrangørene glemt å tenke på deg. Når du dukker opp på arrangementet og det oppstår litt klabb og babb på grunn av manglende tilgjengelighet, da kan du føle deg selvlysende.

Metaforen kan også brukes om underrepresenterte grupper i kulturlivet. Du kan føle deg usynlig ved at du har få rollemodeller å se til, du ser ikke eget liv representert like godt i litteratur, film og kulturpresse. Samtidig kan du bli selvlysende i det du stikker deg frem. Kanskje du er på bransjetreff og skiller deg ut i et ellers homogent rom.

Å bli selvlysende kan også føre til at man i større grad låses til identiteten sin og møtes med stereotypier eller fordommer.

Bias

De fleste sier at de ønsker likestilling og mangfold. Likevel har vi ikke en likestilt og mangfoldig bransje. Kanskje har det med likhetsbias å gjøre.

Likehetsbias er ubevisste fordommer eller forutinntattheter vi alle bærer med oss. Studier viser at selv om man tenker at man ikke har fordommer, gjør hjernen vår noen snarveier hvor vi ubevisst vurderer grupper som er annerledes enn oss selv på en mer negativ måte.

Vi har alle en ubevisst dragning mot det kjente. Vi dras ofte mot folk som likner oss selv, og ønsker gjerne å snakke med, samarbeide med, og søke bekreftelse blant personer med samme kjønn, alder, kulturell og økonomisk bakgrunn som oss selv.

Tenk over dette neste gang du er på et bransjetreff. Det er gjerne så lett å havne i prat med folk du er ganske lik.

Problemet med dette er at vi samtidig ubevisst velger bort andre, og slik reproduseres sosiale sirkler. I en nettverksbasert bransje får dette konsekvenser for fordeling av makt og muligheter.

Privilegier

Å ha privilegier betyr å ha muligheter som ikke alle har, eller å slippe å møte visse fordommer, problemer og barrierer.

Det betyr ikke at du aldri møter motstand. Det betyr at du ikke møter motstand på bakgrunn av akkurat din etnisitet, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet, religion, alder, klasse eller funksjonsevne - med mer.

Å erkjenne egne privilegier betyr ikke "jeg er et problem”, men snarere at samfunnet er urettferdig og vi bør jobbe for endring.

Alle har noen privilegier. Man kan møte fordommer knyttet til en av sine identiteter, og samtidig ha privilegier på grunn av andre identiteter. For eksempel kan man møte fordommer som bifil, men dersom man er hvit og ikke har nedsatt funksjonsevne vil man samtidig slippe å møte spesifikke former for fordommer og hindre.

Her kommer noen eksempler på privilegier i samfunnet og i kulturlivet. Tenk over om disse gjelder for deg.

• Jeg er sjelden den eneste med min identitet på jobb og andre steder jeg må være.
• Jobbsøknadene mine står ikke i fare for å bli sortert ut på grunn av navnet mitt
• Jeg trenger ikke lure på om arrangementer og aktiviteter er tilrettelagt for meg.
• Jeg kan gå i trapper.
• Jeg kan høre hva som blir sagt når en person snakker i en folkemengde.
• Jeg har aldri måttet forklare min seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
• Jeg er ikke redd for at folk skal si fordomsfulle ting til meg.
• Jeg kan se kunstnere på scenen som ligner på meg, som jeg kan relatere til.
• Jeg blir ikke fortalt at jeg er for ung til å forstå.
• Jeg blir ikke fortalt at jeg er for gammel.
• Jeg opplever ikke å bli mistenkt for å stjele eller drive med kriminalitet.
• Jeg frykter ikke å bli utsatt for seksuell trakassering.
• Jeg kan spise hva jeg vil uten å bekymre meg for dømmende blikk fra andre.
• Jeg kjenner folk i bransjeorganisasjoner.
• Jeg vet hvor jeg kan søke om midler til et prosjekt.
• Dersom jeg sliter økonomisk, kan familien min hjelpe meg.
• Jeg fikk oppleve mye kunst og kultur i oppveksten min.
• Jeg kan uttale meg og lage kunst som bare meg selv, og oppfattes ikke en representant for gruppen jeg tilhører.
• Jeg blir ikke møtt med spørsmål og debatt om kvotering.
• Jurymedlemmer kjenner til den kunstneriske tradisjonen jeg jobber med og forstår kunsten min.
• Hvis jeg opplever noe ubehagelig på jobb, vet jeg hvor jeg kan si ifra og jeg er trygg på at det vil løse seg.
• Jeg er ikke avhengig av å være godt likt for å ha jobb og lønn.

Mange har ikke alle disse mulighetene og frihetene, og da er det litt vanskeligere å entre, lykkes og trives i feltet.

Mangfoldskompetanse

Våre livserfaringer gir oss et perspektiv, og påvirker hvordan vi forstår samfunnet, hvilke problemer vi ser og hva vi ikke ser.

Mangfoldskompetanse er evnen til å se situasjoner fra flere ulike vinkler, fra majoritetsgrupper ståsted og fra ulike minoritetsperspektiver.

Mange som selv tilhører minoritetsgrupper tilegner seg en mangfoldskompetanse gjennom erfaringer som minoritet, samtidig som man ser majoritetsperspektiver. Alle og enhver kan tilegne seg mangfoldskompetanse ved å lytte og lære fra ulike personer og gruppers erfaringer.

Når vi er i stand til å se hvordan makt og muligheter er fordelt ujevnt mellom ulike grupper i samfunnet, kan vi møte barrierer med målrettede tiltak.