Ta en titt på disse casene og tenk over hva du mener:

Er det seksuell trakassering?

En scenekunstner i et frilansoppdrag får regelmessig høre fra sin produksjonsleder at han har så flott kropp. Hun ser ham opp og ned mens hun gir komplimenter på antrekk. Når de planlegger en turné vitser hun med at de to kan dele hotellseng.

En ung musiker som nettopp har signert med et plateselskap får beskjed om å være mer sexy og sensuell i klesstilen og på scenen for skape mer oppmerksomhet.

En ung frivillig på festival får stadig meldinger på Instagram fra frivillig-koordinatoren: klappe-emojis, hjerteøyne og spørsmål om hvor han er, om kvelden er bra og annen småprat. Når den unge frivillige poster et bilde av seg selv kommenterer koordinatoren med hjerteøyne-emoji.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 definerer seksuell trakassering som:

Uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

• Et av flere stikkord her er uønsket.
  
  Hva som gjør noe til seksuell trakassering dreier seg ikke nødvendigvis om handlinger i seg selv, men snarere handler det om at handlingen er uønsket.
  
  Eksempelvis, en nakkemassasje er ofte veldig ålreit hvis man ønsker en nakkemassasje. Dersom en kollega sniker seg innpå og gir en uoppfordret nakkemassasje på jobben, kan det derimot være noe ganske annet.
  
  Gjensidighet er avgjørende.

• Like viktig er stikkordene formål eller virkning.
  
  Åpenbart, hvis man har som formål å krenke andre med sin oppførsel er det sannsynlig at det man driver med er trakassering. Men det kan også være at man ikke har det som hensikt, men likevel gjør seg skyldig i seksuell trakassering fordi oppførselen hadde som virkning å være ubehagelig for andre.
  
  Ofte kan man høre “Det var jo bare en spøk!”, “Jeg mente ikke noe med det”. Men loven har ikke krav om hensikt.

Forarbeidene til Likestillings- og diskrimineringsloven sier:

I vurderingen av om det foreligger trakassering må det legges betydelig vekt på den subjektive opplevelsen til den som utsettes for ytringen eller handlingen.

Loven tar utgangspunkt i en subjektiv opplevelse: Hvordan opplevdes det for den utsatte? Hva var virkningen?

Det kan kanskje virke vanskelig å forholde seg til, og skeptikere vil kanskje si: “Hvordan i all verden skal jeg vite hva som er greit og ikke for andre”.

Fordi man ikke kan vite, er man rett og slett nødt til å ta litt forbehold. Vi har alle ulike grenser. Det som er OK for meg er ikke nødvendigvis OK for andre.

Loven vektlegger den utsattes opplevelse. Likevel vurderes saker om seksuell trakassering etter flere kriterier.

Likestillings- og diskrimineringsombudet benytter forkortelsen AHA.

A for avhengighet

I hvilken grad er den ene part avhengig av den andre?

På en arbeidsplass finnes det alltid grader av avhengighet fordi vi er avhengige av inntekten vi får fra jobben vår og dermed avhengige av at vi får beholde jobben.

Noen er mer avhengige av leders gunst, andre har en tryggere posisjon.

Makt og hierarkier på en arbeidsplass kan være både formelle og uformelle og mindre synlige.

H for hyppighet

Kanskje er det greit den første gangen en kollega drar en grov vits om deg, men dersom det skjer dag etter dag kan det i sum gjøre arbeidshverdagen vanskelig.

Ved gjentakende trakassering er terskelen for hva som utgjør trakassering lavere enn ved engangshendelser, fordi:

uønsket seksuell oppmerksomhet over tid bringer med seg en tilleggsbelastning, ved at den som mottar oppmerksomheten ikke bare må forholde seg til handlingen når den skjer, men også risikoen for å bli utsatt for uønsket oppmerksomhet på nytt.

A for alvorlighet

Hvor krenkende, hvor ubehagelig er oppførselen for den utsatte?

Hvordan er konteksten med på å forme og potensielt forsterke opplevelsen av uønsket seksuell oppmerksomhet?

Hvilke følger og konsekvenser fører handlingen med seg?

Dersom den utsatte for eksempel blir sykemeldt som følge av trakassering kan dette være skjerpende.

Seksuell trakassering kan ta mange former. Her er noen eksempler:

Verbal
Seksuelle kommentarer, insinuasjoner, vitser og spørsmål, uønskede kommentarer på kropp og utseende, kallenavn, gjentatte invitasjoner til date eller gjentatte forsøk på sjekking og invitasjoner til sex, spredning av rykter

Fysisk
Nakkemassasje, berøring av klær, hår eller kropp, klemming, kyssing, stryking, stå tett eller gni seg inntil

Ikke-verbal
Vise frem seksuelle bilder og video, imitere sex med kropp- og håndbevegelser, blunking, slengkyss, plystring, gi gave

Digital
Sende nakenbilder, seksuelle bilder eller seksuelle tekstmeldinger, spre seksuelle bilder

Seksuell trakassering forekommer på mange ulike vis, og med ulik alvorlighetsgrad og karakter. Alt fra plagsomme kommentarer til alvorlige seksuelle overgrep. Ulike former for seksuell trakassering er omfattet av ulike lover.

Hensynsløs adferd og seksuelt krenkende atferd, og seksuell handling uten samtykke er straffbart etter straffeloven. Det er egne straffebestemmelser som forbyr slik handling og det bør politianmeldes.

Plagsom, ydmykende, nedlatende, fiendtlig og skremmende oppførsel er ulovlig etter arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Det kan gi grunnlag for oppreisning og erstatning i en sivil sak enten mot den som har trakassert eller mot arbeidsgiver som ikke har oppfylt sin plikt for et forsvarlig miljø.

I tillegg kan det finnes gråsoner med oppførsel som kanskje ikke er ulovlig, men som likevel kan være skadelig for et forsvarlig arbeidsmiljø for alle. Målet med forebyggende arbeid er å klargjøre hvordan man ønsker å ha det i bransjen, og skape en felles forståelse og felles bevissthet om hvor grensene går.

Vanskelig å snakke om

Hvorfor varsler ikke alle om seksuell trakassering?

Å varsle oppleves ofte belastende. Man frykter å ikke bli trodd. Man ønsker ikke oppmerksomheten som kan følge ved en sak. Man frykter konflikt og splittelse. Å varsle om seksuell trakassering kan i tillegg være særlig belastende fordi man kan bli nødt til å fortelle om intime detaljer. Kanskje må man gjenfortelle vulgært språk. Det kan naturlig nok være ubehagelig.

Hvor kan du få hjelp i saker om seksuell trakassering?

Du kan få gratis veiledning fra en erfaren jurist via Balansekunsts rådgivningstelefon. Tilbudet er til for personer som har opplevd, vært vitne til eller har spørsmål om seksuell trakassering, diskriminering og maktmisbruk i kulturlivet. Arbeidsgivere som ønsker råd om håndtering kan også benytte seg av rådgivningstelefonen.

Balansekunsts rådgivningstelefonDu kan også få råd hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Fra 1. januar 2020 ble det enklere å klage inn og behandle saker om seksuell trakassering. Nå kan du klage inn saker til Diskrimineringsnemnda. Det er gratis.

Er du utsatt for noe som er straffbart etter straffeloven, kan dette politianmeldes.

Vil du vite mer om hvilke lover som beskytter mot seksuell trakassering?

Vi har samlet informasjon om dine rettigheter her.