Med normer mener vi uskrevne ideer og regler vi tar for gitt i samfunnet. Mange normer er positive for samfunnet og sørger for at samfunnet organiseres på en ryddig måte. Normer kan for eksempel dreie seg om måter vi hilser på hverandre eller at vi står i kø på butikken.

Med normkritisk metode menes ikke å kritisere alle normer. Det handler snarere om å forholde seg kritisk til, eller å tenke over, normer som finnes i samfunnet. Hvilke normer kan ha positive, og hvilke kan ha negative, konsekvenser?

Normer bestemmer hva som anses som normalt, og ikke minst hvem som anses som normale. Samtidig skapes motsatsen: Hva og hvem oppfattes som unormale, og får stempel som annerledes?

Ingen er verken normale eller annerledes i seg selv. Det er normene som tegner opp grenser hvor noen typer mennesker er innenfor normene, mens andre har identiteter som faller utenfor normene.

Normkritiske perspektiver egner seg til å undersøke hvordan normer påvirker ulike individer, grupper og identiteter og hvordan normer henger sammen med makt i samfunnet.

Skeive bryter med normer for kjønn og/eller seksualitet, og blir ofte sett på som annerledes på bakgrunn av dette. Å få et annerledesstempel kan være vondt i seg selv. I tillegg øker dette risikoen for diskriminering. Målet med normbevisste perpspektiver er å ta diskriminering ved roten, ved å utfordre normer og tankesett.

For å jobbe med inkludering og likestilling må man være spesifikk. At “alle skal være velkomne her” er en god målsetting. Men for at underrepresenterte grupper faktisk skal slippe ulike former for barrierer, annerledesgjøring eller diskriminering, er en nødt til å starte med å identifisere utfordringene som finnes og å motvirke disse.

Kjønnsnormer

Vi møter forventninger til hvordan jenter og gutter, kvinner og menn skal være over alt. Veldig mye i samfunnet vårt er delt inn etter kjønn: klær, stiler, leker, interesser, yrker, egenskaper.

Tenk over:

Hvordan påvirker en utseendefokusert eller seksualisert kvinnerolle kvinners handlingsrom?

Hvordan påvirker idealer om en fremgangsrik, tøff, sterk og maskulin mann menns handlingsrom?

Hvordan skaper kjønnsnormene utrygghet for transpersoner?

Hvordan bidrar kjønnsnormer til strukturelle likestillingsproblemer, som for eksempel kjønnsdelt arbeidsliv og kjønnet lønnsgap?

Hvordan bidrar kjønnsnormene til ujevne maktforhold og risiko for maktmisbruk, seksuell trakassering og overgrep?

Cisnorm

I tillegg til kjønnsnormer, har samfunnet også en cisnorm og en tokjønnsnorm som usynliggjør et større mangfold av kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk.

For mange fremstår kjønnsmangfold som noe nytt, men det er det ikke!

Flere ulike kjønn har eksistert i all tid og ulike kulturer rundt om i verden har begreper for kjønnsmangfold:

Bugi-folket i Sør-Sulawesi i Indonesia har fem kjønnskategorier: menn, kvinner, calabai, calalai, og bissu. Kategoriene likner på det vi med norske begreper ville kalt cismenn, ciskvinner, transmenn, transkvinner og ikke-binære eller kjønnsflytende personer.

På Balkan fra 1500-tallet og opp mot 1900, fantes begrepet burrnesha om personer som ble tilskrevet jente ved fødsel, men som inntok en maskulin rolle i samfunnet og gikk i herreklær.

Blant Zapotec-folket i Oaxaca i Mexico brukes ordet muxe, Sakalava-folket på Madagaskar har kategorien sekrata, i tamilsk kultur har man arvani, i Nepal har man metis og i Oman har man xanith og flere steder i Sør-Asia brukes begrept hirja – alle om personer som tilskrives gutt ved fødsel, men som har et feminint eller kvinnelig kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.

Blant nord-amerikanske urfolk brukes et begrep som oversettes til two-spirit. Det viser til personer som verken er menn eller kvinner, men et tredje kjønn. Også hawaianske urfolk har en tredje kjønnskategori, māhū.

I flere kulturer feires personer som overskrider mann- og kvinne-kategoriene. De anses som særlig åndelige eller spesielle på verdifulle måter.

I store deler at verden ble kjønnsmangfold usynliggjort og undertrykket som et resultat av europeisk kolonisering.

Kjønnsmangfold er heller ikke noe nytt i Norge. På 1800-tallet fantes begrepet tvitoling eller tvetulle om mennesker som blir oppfattet som kjønnsoverskridende. Begrepet kommer av "tve" (to, dobbel) og "tol" (redskap eller organ, jf. engelsk "tool"). I Trøndelag brukte man også begrepet "båing" (av både eller begge). Vi finner flere eksempler på at disse begrepene også ble brukt om folk som elsket personer av samme kjønn.

Heteronorm

Selv om vi som samfunn i økende grad har fått øynene opp for mangfoldet av ulike kjønn og seksualiteter, eksisterer fortsatt en heteronorm.

Vi møter ofte en forventning om at jenter liker gutter og gutter liker jenter. Folk antas vanligvis å være hetero, og hvis du ikke er hetero må du "komme ut". Det faktum at man som skeiv er nødt til å kunngjøre for omverden at “jeg er faktisk ikke hetero”, forteller oss at det eksisterer en heteronorm.

Å være utenfor normen innebærer i større grad et annerledesstempel, stereotypier og fordommer, og man blir mer sårbar for diskriminering.

Heteronormen usynliggjør et større mangfold av skeive uttrykk, identiteter og levde liv. Intersex-personer, personer som lever i åpne eller polyamorøse forhold og aromantiske eller aseksuelle personer er lite representert i media. Transpersoner vies mye medieoppmerksomhet, men ofte på en måte hvor transpersoners liv diskuteres og debatteres.

Levekårsforskning fra 2021 viser at bifile og transpersoner oftere har større psykiske helseplager sammenliknet med både lesbiske, homofile og heterofile. Bifile opplever ofte fordomsfulle kommentarer som “Er det ikke bare en fase? Når skal du bestemme deg?”. Fordommene kommer både fra storsamfunnet og i skeive miljøer hvor det kan oppstå en homonorm.

Interseksjonelle perspektiver

I tillegg til normer som omhandler kjønn og seksualitet, finnes utallige normer for blant annet hvordan kroppene våre bør se ut og fungere, hva vi bør ha råd til og hva som er fint, profesjonelt eller god smak. De av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan samtidig bryte andre normer.

For eksempel kan en lesbisk kvinne som også er flerkulturell få et dobbelt annerledesstempel. Det samme gjelder en transperson som bruker rullestol. Personer som bryter med flere normer samtidig kan oppleve å få både flere sett med fordommer rettet mot seg, men også særegne former for diskriminering som rammer personer med kombinasjonen av akkurat de identitetene en har.

Usynlig/selvlysende

Det blir ofte sagt at er man utenfor normen, enten det er snakk om heteronorm, hvithetsnorm, kroppsnormer, cisnorm, kjønnsnormer, funksjonsnormer eller andre, kan en føle seg både usynlig og selvlysende på samme tid.

For eksempel: Hvis du er skeiv kan du være usynlig i den forstand at i romantiske filmer, litteratur, eller seksualitetsundervisning på skolen, handler det ofte om hvordan jenter og gutter er sammen. I disse sammenhengene kan man føle seg usynlig. Samtidig, når folk legger merke til eller får vite at du er skeiv, kan man få en type oppmerksomhet som gjør at man føler seg nærmest selvlysende.

Hvordan føles det å bryte en norm?

Fordi det er veldig mange normer i samfunnet, har de fleste av oss opplevd å bryte normer i løpet av livet.

Nå vil vi at du tar deg litt tid til å tenke på din egen opplevelse av å bryte normer.

For eksempel:

• En gang du hadde på klær som skilte seg ut blant klassekameratene dine.
• En familietradisjon som andre har opplevd som fremmed.
• At du har hatt en hårsveis som har brutt med kjønns- eller skjønnhetsnormer.
• At du har glemt munnbind på bussen under korona-pandemien.

Hvordan føltes det å være den som bryter normen?

Når vi bryter med normer kan vi føle oss sårbare, og vi kan få følelsen av at vi trenger å forklare oss. For noen er dette ubehagelig, mens andre ikke bryr seg stort. Uansett vil vi ofte oppleve noen form for friksjon i møte med omgivelsene våre.

Begrepet minoritetsstress betegner hvordan det kan være belastende å bære på en frykt eller bekymring for å bli møtt på en dårlig måte. Selv om man kanskje erfarer diskriminering relativt sjelden, kan frykten for negative reaksjoner prege en. For eksempel, et likekjønnet par som leier på gata, kan frykte å oppleve negative kommentarer, blikk – eller i verste fall vold. Selv om paret aldri har erfart dette selv, vet de at det har skjedd andre. Det skaper stress og frykt, som gjør at de kanskje kvier seg for å leie eller være åpne om hvem de er.

Å bryte med normer kan også være myndiggjørende

At det å bryte med normer kan øke risikoen for diskriminering, må likevel ikke forstås som at alle minoriteter plasseres i en offerrolle. Tvert imot, kan det å bryte med samfunnets forventninger i noen tilfeller oppleves befriende.

Når en ser og problematiserer de samfunnsskapte normene, kan en fri seg fra dem. Kanskje jeg ikke er nødt til å hige etter kroppsidealer som andre har laget, men i stedet kan trives i den kroppen jeg har? Kanskje det ikke gjør noe at mitt kjønnsuttrykk ikke passer med forventningene til hvordan en mann skal være? Slike refleksjoner kan være myndiggjørende.

Fordi alle på ulike vis påvirkes av normer og de fleste opplever å bryte med en eller flere normer, kan normkritikk være et nyttig verktøy for alle.

Å utfordre normer er avgjørende for noen, og til gagn for hele samfunnet.

For eksempel er universell utforming og tilrettelegging for bevegelseshemmede, slik som automatisk døråpner og ramper, ofte til gagn for alle som triller barnevogn eller har med seg sykkel. Teknologien bak trillekofferter var opprinnelig utviklet for funksjonshemmede, men er i dag til glede for alle.

Vil du lære mer om normkritiske perspektiver? Sjekk ut Balansekunsts nettkurs om normer, likestilling og mangfold!